torsdag 6. juli 2017

Selvutvikling

Eventyr til Oslo med hotellovernatting!

Jeg sitter på dagens siste buss til Oslo, klokken er 23. Jeg har booket et hotellrom i sentrum.

Velkommen angst, her skal du motstand finne!
Kamplysten har tatt helt overhånd i kveld. Jeg skal faen meg kjøre angsten langt ned i grusen, er dritt lei av at den plager meg.
Selvutvikling kaller jeg det. Det har vært og er en helvetes heftig jobb.
Takk og lov går det riktig vei, sakte og sikkert.

Småting føles store, KJEMPESTORE! Jeg er KJEMPEREDD for ALT!

Hjernen kødder med meg. Fordi JEG har syket den ned, i altfor mange år, Hjernen tar imot all dritten, bearbeider den tilbake til meg, ja det stemmer det du sier... Hjernen min mobber meg tilbake, du er ikke smart, du er et dårlig menneske, du har dårlige holdninger, du har ikke vilje nok, du eier ikke selvdisiplin, du er svak...

Nå er jeg sterk, sterkere enn noen gang. Det er så deilig og befriende.

Noen pusteteknikker, selvmeditasjon og mindfullness hjelper meg masse.

Jeg er blitt flink på å eie øyeblikket her og nå. Er jeg på et sted som stresser meg, bruker jeg få minutter på å komme inn i selvmeditasjonen. Øvelse gjør mester, der har jeg OL-gull <3.

Tilbake til bussen. Jeg er halvveis.

Angsten kommer som et plutselig utløst snøras, over meg.
Herregud, Jesus og alle høye makter, hva er det jeg driver med....?
HJELP! MAMMA! JEG VIL HJEM, HVOR DUM GÅR DET ANN Å VÆRE, JEG ER IKKE KLAR. JEG ANGRER....

Tårene presser på, angstanfallet er sekunder unna, jeg får ikke puste...

Puster, selvmediterer. Skjuler og gjemmer følelsene som stormer innvendig. Jeg sitter selvfølgelig rett bak busssjåføren, der er det tryggest. Men nå er jeg redd han ser meg i speilet. Jeg er råflink til å skjule kaoset innvendig, jeg har OL-gull i det også. Busssjåføren er opptatt av trafikkbildet, selvfølgelig!

Jeg får ned anfallet. Jeg kan jo bare ta siste buss tilbake hjem igjen! Takk og lov!

Fy faen å sterk jeg er, for hver angstkule jeg overvinner, blir jeg sterkere, sterk som faen.

Jeg tok ikke siste buss tilbake...


Ei øyeblikket ditt!





Ingen kommentarer:

Black table! Et stuebord trenger ikke å være stort. Jeg liker det lite og nett. Det er såvidt vi har plass til noen få glass og en...