søndag 16. april 2017

Omfavn stillheten!

I helgen opplevde jeg litt av en åpenbaring. Jeg hadde satt meg tilrette i sofaen med dyne og frokost. Straks hadde jeg lyst til å ta frem mobilen, sjekke insta, snapper, face, blogger eller sms`e. Bare gjøre ett eller annet som ville utfylle stillheten i rommet rundt meg.
Jeg ble litt forbløffet over meg selv, da jeg innså det. For ærlig talt: hvis man ikke kan være alene i sitt eget selskap, uten innblanding fra alt mulige elektriske duppeditter... Eller andre distraksjoner, så er det et eller annet galt?! Jeg bestemte meg derfor at jeg ville spise opp maten min i stillhet, uten mobilen i hånden og uten noen form for underholdning utenfra.
Det høres rart ut, jeg vet det. Men på en eller annen måte var det grenseoverskridende for meg å sitte der - helt alene i stillheten. Etter at jeg hadde spist opp maten min, satt jeg å så litt ut i luften. Grublet over min nye opplevelse av at jeg hadde nyt et måltid med meg selv på denne måten. Så reflekterte jeg litt over dagen min, uken min og måneden min. Plutselig var det gått 2 timer. TO TIMER! I stillheten, med meg selv, uten noen innblanding fra omverdenen, ikke annet enn en mail som tikket inn på mobilen, som jeg hadde lagt på kjøkkenet.
De to timene kan veldig godt ha vært noen av de beste timene i mitt liv, den siste måneden. Nå går jeg vanligvis ikke å gnager og grubler på alt mulig personlig, men den siste tiden har vært full av utfordringer. Faktisk har hverdagslivet virkelig blitt roligere og mer forutsigbart nå i dag, nesten perfekt, hverdagsperfekt.
Men tiltross for et roligere og deiligere hverdagsperfekt liv, så er det mye lyder rundt meg. Så mye at jeg noen ganger ikke kan høre mine egne tanker. Og når roen og stillheten er der, som den var i helgen, så er min umiddelbare impuls, å fylde stillheten og roen med distraksjoner. Ikke bra, nei!
Jeg tror også at mange andre har det på samme måte....
Kjenner du deg igjen?

Ingen kommentarer:

Prioriteringer..

2017 har virkelig vært et år med megaforandring for meg – hvis jeg kan tillate meg å si det, uten å høres for dramatisk ut.  Jeg går reg...