søndag 23. april 2017

Å være glad.



Jeg er glad! Tiltross for at jeg den siste tiden har vært så sliten og trøtt. Og jeg har en hofte som absolutt skal krangle litt på natten. Men samtidig så er jeg gladere, enn jeg har vært på lang lang tid. Jeg har fått ryddet opp i mine omgivelser, både på det fysiske og det mentale plan, å det føles fantastisk godt. Det har vært ganske skummelt, med tanke på alt fra hva familie og venner vil si, til hverdagslige plikter som jobb og økonomi.

Det var bare å hoppe i berg- og dalbanen, å holde seg fast, kjappe avgjørelser ble tatt, å det kiler godt/vondt i magen.

Jeg har manglet masse energi, å skjære bort det unødvendige og gjøre ting som å omgi meg med mennesker som gjør meg glad, gjør en virkelig stor forskjell. Dette har gitt meg mer energi og styrke og mot til å ta vanskelige avgjørelser. Nære har blitt alvorlige syke og mamma og pappa døde med kort mellomrom.... livet blir annerledes og jeg har tenkt mye over mine grunnleggende verdier. Jeg begynner å finne meg selv, å det gjør meg glad. 

Mer energi gjør meg så glad, det er virkelig en stor forskjell på gang. Mine 3 døtre er store forbilder for meg, de er sterke, reflekterte og har stor omsorg for andre. Å det gjør meg så stolt. Jeg ser også verdien i min mammas væremåte ved sin tålmodighet, og hvor mye styrke det faktisk ligger i å "veie sine kamper". Akkurat nå for tiden hadde jeg trengt en mammaklem og trøst, da er det godt å gå til mammas grav og ta en "prat".  

Inspirasjonen er tilbake og jeg bobler litt av gode ideer og tanker.

Jeg planlegger en liten reise, helt i eget selskap, det var helt utenkelig for en tid tilbake. Jeg kan være alene, men er absolutt ikke ensom!

Jeg håper du har det fint, det har ihvertfall jeg, oppi berg- og dalbanen min!


Ingen kommentarer:

Sommer altså....

kan den vare til januar.... Du, den Osloturen min. Den ble så bra... Sånn gikk det... Alle gikk av bussen på Tollbukaia. Jeg "he...