søndag 23. juli 2017

Sommer altså....

kan den vare til januar....

Du, den Osloturen min.
Den ble så bra...
Sånn gikk det...

Alle gikk av bussen på Tollbukaia. Jeg "henger meg på" 3 voksne damer. De går mot Oslo S og opp Karl Johan. Samme vei som meg. Sånn flaks agitt! Men, våre veier skilte plutselig lag. Det vrimlet av folk, jeg var alene, men samtidig ikke.

Hotellet mitt lå rett ved siden av slottet, det var strake veien ditt. Men! Jeg tok jo selvfølgelig en bitte liten omvei, ut på eventyr...

Det var flere utesteder på veien, med lange køer utenfor. Vulkan, Latino klubben, Kunstnernes hus...

Jeg kom frem, sliten "og lykkelig.

Sjekket inn, kjøpte meg en øl, fant rommet mitt, i 7`etasje, fikk igang musikk på tv`n, fant min favoritt, Weeknd "I feel it coming".

Lykke!










torsdag 6. juli 2017

Selvutvikling

Eventyr til Oslo med hotellovernatting!

Jeg sitter på dagens siste buss til Oslo, klokken er 23. Jeg har booket et hotellrom i sentrum.

Velkommen angst, her skal du motstand finne!
Kamplysten har tatt helt overhånd i kveld. Jeg skal faen meg kjøre angsten langt ned i grusen, er dritt lei av at den plager meg.
Selvutvikling kaller jeg det. Det har vært og er en helvetes heftig jobb.
Takk og lov går det riktig vei, sakte og sikkert.

Småting føles store, KJEMPESTORE! Jeg er KJEMPEREDD for ALT!

Hjernen kødder med meg. Fordi JEG har syket den ned, i altfor mange år, Hjernen tar imot all dritten, bearbeider den tilbake til meg, ja det stemmer det du sier... Hjernen min mobber meg tilbake, du er ikke smart, du er et dårlig menneske, du har dårlige holdninger, du har ikke vilje nok, du eier ikke selvdisiplin, du er svak...

Nå er jeg sterk, sterkere enn noen gang. Det er så deilig og befriende.

Noen pusteteknikker, selvmeditasjon og mindfullness hjelper meg masse.

Jeg er blitt flink på å eie øyeblikket her og nå. Er jeg på et sted som stresser meg, bruker jeg få minutter på å komme inn i selvmeditasjonen. Øvelse gjør mester, der har jeg OL-gull <3.

Tilbake til bussen. Jeg er halvveis.

Angsten kommer som et plutselig utløst snøras, over meg.
Herregud, Jesus og alle høye makter, hva er det jeg driver med....?
HJELP! MAMMA! JEG VIL HJEM, HVOR DUM GÅR DET ANN Å VÆRE, JEG ER IKKE KLAR. JEG ANGRER....

Tårene presser på, angstanfallet er sekunder unna, jeg får ikke puste...

Puster, selvmediterer. Skjuler og gjemmer følelsene som stormer innvendig. Jeg sitter selvfølgelig rett bak busssjåføren, der er det tryggest. Men nå er jeg redd han ser meg i speilet. Jeg er råflink til å skjule kaoset innvendig, jeg har OL-gull i det også. Busssjåføren er opptatt av trafikkbildet, selvfølgelig!

Jeg får ned anfallet. Jeg kan jo bare ta siste buss tilbake hjem igjen! Takk og lov!

Fy faen å sterk jeg er, for hver angstkule jeg overvinner, blir jeg sterkere, sterk som faen.

Jeg tok ikke siste buss tilbake...


Ei øyeblikket ditt!





søndag 21. mai 2017

Det er helt ok at din mentale helse ikke er lik alle andre sin.

Hvis du strir med din mentale helse eller kjenner noen som gjør det, så har du sikkert måtte håndtere utsagn som "du må gjøre det ene eller det andre", men så lett er det ikke.

  • Depresjonen blir ikke borte bare en går ut av huset.
  • Panikkanfall involverer ikke alltid hyperventilering.
  • Angstanfall får en ikke alltid til å føle panikk.
  • TICs syndromsymptomer er ikke alltid vokale.
  • Tvangstanker, handler ikke bare om å konstant vaske seg hele tiden.
Dette er bare et bittelite eksempel selvfølgelig, det er så mange mentale lidelser. Vi lever i en verden med stereotyper, og det er lett å forstå hvorfor andre putter oss inn i en liten boks. Vi alle kommer i forskjellige former og størrelser, også den mentale helsen.
Jeg tror det er viktig å snakke om den mentale helsen, at vi er forskjellige og at det er ok. Når folk snakker ned om det som er "utenfor boksen", blir det problematisk. Fordi det får disse menneskene med psykiske lidelser til å føle seg dårligere og mindre verdt enn andre. Som selvfølgelig ikke stemmer.


Dette kan hjelpe:

  • Trening og turer ut.
  • Være åpen og ærlig mot de rette personene og ikke skjul hvordan du egentlig føler deg.
  • Gi aksept for dette i livet ditt, uten å la det "ta over".
  • Ta timeout når det virkelig er nødvendig, det trenger ikke å vare i dager. Bare noen få timer kan fungere bra.
  • Les deg opp på temaet om din lidelse.
  • Ikke jobb til du er utbrent.
  • Samtaleterapi
  • Medisin

De forskjellige psykiske lidelsene har visse like mønstre, men vi håndterer mekanismene individuelt. Hvilken mekanisme som utløses er den hardeste delen av å ha en psykisk lidelse, det er en tung jobb å forvalte det som skjer inni hodet og kroppen. Det er også en komplisert rehabilitering, fordi personer reagerer så forskjellig på behandlinger.

Det hjelper å tenke på at andre også har samme lidelse, du er ikke alene om å være i det store sorte hullet. Mange før deg har lidd av det samme, kommet igjennom det, og det har føltes mindre fremmed og isolerende. Hjelpen kan være å komme i kontakt med andre som har samme symptomer og snakke med disse som lider på samme måte. Man føler seg mindre isolert og man er absolutt ikke alene om å ha det på den måten

Bevisstheten rundt mental helse har bedret seg mye det siste tiåret, og det vil bare bli bedre.








søndag 14. mai 2017

Min stil


Jeg har aldri vist frem klær her på bloggen, eller jo... bunaden min. Mest fordi det er ingenting å vise, jeg har helt "vanlige" klær.  
Nå gjelder det å finne frem motet til å vise min stil. Jeg er langtifra noen trendsetter, det trygge og klassiske gjelder. Men dette er min stil. Dette er virkelig året for annerledeshet, jeg skal ut av komfortsonen, ved å vise litt her inne.
Jeg har alltid endt på sort i klesstilen. Så kjedelig, men samtidig så sikkert og trygt, og man sklir inn i mengden, jeg gjemmer meg.
Det startet med marineblått, ja klassisk og sikkert det og, men det er iallefall ikke sort.
Så etterhvert har jeg introdusert lysebeige klær, lyseblått og dus rosa. Jeg har en lys mønstret regnejakke, den er jeg blitt veldig glad i.
Lyse skjorter og bluser har også funnet veien inn i skapet mitt. 
Bare ben, i skjørt er også fint. Flere skjørt er kjøpt det siste året og jeg trives i de. Farger, ja sort... det er tryggest, i skjørt, da blir det overdelen som tar oppmerksomheten også.
Tiltross for bleke legger, trosser jeg frykten og kommer i skjørtet. De blir iallefall ikke brunere ved å gjemmes vekk vel? Så får jeg håpe ingen blir blendet av mine bleke legger, haha!




søndag 7. mai 2017

Lamper

Endelig har jeg fått på plass noen lamper i min nye leilighet.

Med lite vinduer har det vært mørkt her. Det er selvfølgelig taklamper fra forrige eier her inne og de har gjort nytten sin de! Men de er ikke etter min smak... 

Nå er det mine fine lamper som lyser opp og gir stemning i stua.

Over spisestuebordet er det en Bolia loungelampe. Den er tett og lyser bare ned i bordet og sprer lyset utover bordoverflaten. Denne er et bruktfunn på finn og kostet meg veldig lite.




Den sorte stålampen er råkul! Den er 2 meter høy og 60 cm i diameter på det bredeste. Skjermen er laget av sorte bånd, sort på utsiden og grå på innsiden. Lysspillet fra båndene sprer seg utover vegg og tak, Denne lampen har jeg fått gratis!




Stålampen med 3 ben har høydejustering på inntil 60 cm. Det gjør at den raskt får rommet mer opplyst hvis den stilles maks opp. Denne har jeg også en sort skjerm til. Det er et billig triks for å få ny lampe på et blunk, å ha 2 forskjellige lampeskjermer!



Lys er stemning altså! 




 


søndag 30. april 2017

Less is more

Jeg har dykket litt ned i minimalismen, i hverdagen, i eiendeler, i mine relasjoner og i mine verdier, å prøver å se alt i perspektiv.
Min egen reise mot minimalismen begynte så smått for flere år siden. Det startet med eiendeler, etter arv. Å rydde ut av et dødsbo, er en vanvittig hard jobb, psykisk. Minner og følelser boblet opp. Minner jeg ikke viste jeg hadde...
Selv har jeg følt at jeg har vært bra på å rydde i tingene mine, sende til gjenbruk når ikke ting ble brukt. Men allikevel var det en del av tingene som kom tilbake. I etterpåklokskapens lys ser jeg at jeg har vært skikkelig dårlig på å forholde meg kritisk til de tingene jeg tok inn i livet mitt. Jeg brukte mye tid på å forsøke å finne plass, og stadig brakte jeg nye ting inn. Det var hele tiden for mye, tiltross for at jeg prøvde å minimalisere. 
Minimalismen prøver jeg å bli til en livsstil, på flere plan.
Da jeg ble tvunget til å pakke alt på noen uker i en dødsboleilighet, etter en periode som hadde vært veldig tøff, så bestemte jeg meg for at denne oppryddingen skulle brukes til å forholde meg kritisk til mitt eget liv. Jeg hadde lyst til at tingene skulle være annerledes. 
Jeg ville ha luft i hode, ha fokus, færre distraksjoner og prioritere annerledes. Det har tatt tid, å skifte mitt perspektiv på både meg selv, mine ting og om min omverden.
Ordet minimalisme var ikke nytt i og for seg. Jeg har ofte sett det bli brukt om mote, innredning og estetikk i glinsende magasiner. Men jeg har aldri dykket ned i det mer enn som et tilleggsord. Men etterhvert foldet det seg ut som et begrep, som en livsfilosofi, og plutselig følte jeg at jeg har funnet min hylle og et verktøy. Som har kunnet peke meg i retning av det annerledes, som jeg så brennende ønsket meg.
De siste årene har jeg prøvd å endre tankesettet. Mine tanker om hverdagen, om eiendeler, om mine relasjoner og mine verdier, skulle bringe meg glede, beundring, utvikling, erfaring og funksjon.
Jeg har ikke tall på hvor mye som er gått til gjenbruk. Det kan dreie seg om langt over 50% av alt jeg eide. Vekk med mengder hud/hårpleieprodukter, klær, kjøkkenting, bøker, sengetøy, håndklær, vaser, lysestaker og andre "praktiske" ting som jeg sjelden brukte.
Etterhvert som jeg tynnet ut i tingene mine, og det var utenfor synsfeltet, så gikk det opp for meg, at jeg allerede hadde glemt hva jeg har kvittet meg med. Det var virkelig en øyneåpner. Alle disse tingen som jeg har beholdt i flere år, betydde ingenting. Jeg kunne knapt nok huske at det hadde eksistert.
Tingene jeg beholdt var det annerledes med, det var ting jeg brukte regelmessig. Ting jeg faktisk ville savne, hvis de forsvant. Dette var ting som gav meg verdi. Eller hadde sterk affeksjonsverdi.
Denne store utryddingen ble en form for point of no return for meg. Etter å ha gjennomgått alle eiendelene og innsett at kun en liten prosentdel av dem faktisk betydde noe for meg, har endret mitt forbruk.
Jeg har følt at jeg er mer kritisk ovenfor alt, hva jeg førte inn i livet mitt. Jeg har følt at jeg sto i regnskap på en annen måte. Jeg hadde ikke lyst til å forurense mine eiendeler med ting uten betydning, funksjon eller verdi. Og nettopp verdibegrepet har blitt en viktig del av min mentalitet og også mitt livssyn.
Nå er jeg her. Jeg behøver ikke å rydde opp konstant, for nesten alt har en plass og det er allikevel så lite av det at det er umulig å rote.
Min minimalisme har ikke gjort meg til et bedre menneske, nei. Men den har gjort plass til å ha fokus på de tingene som betyr noe og som gjør meg glad. Den har gitt meg luft både psykisk og fysisk og den har fått meg til å forholde meg kritisk til mine omgivelser, både hva gjelder fysiske ting, men også når det kommer til hva jeg bruker min tid på og hvilke relasjoner jeg har. Dette er blitt gode kjerneverdier for meg og er en stor del av den jeg er i dag.
Derfor gleder jeg meg til å dele en masse innlegg om nettopp minimalisme, både den hverdagslige, garderobe-minimalismen, relasjons-minimalisme, interiør-minimalisme og mye mer.
Jeg håper du kan finne verdi i det.



søndag 23. april 2017

Å være glad.



Jeg er glad! Tiltross for at jeg den siste tiden har vært så sliten og trøtt. Og jeg har en hofte som absolutt skal krangle litt på natten. Men samtidig så er jeg gladere, enn jeg har vært på lang lang tid. Jeg har fått ryddet opp i mine omgivelser, både på det fysiske og det mentale plan, å det føles fantastisk godt. Det har vært ganske skummelt, med tanke på alt fra hva familie og venner vil si, til hverdagslige plikter som jobb og økonomi.

Det var bare å hoppe i berg- og dalbanen, å holde seg fast, kjappe avgjørelser ble tatt, å det kiler godt/vondt i magen.

Jeg har manglet masse energi, å skjære bort det unødvendige og gjøre ting som å omgi meg med mennesker som gjør meg glad, gjør en virkelig stor forskjell. Dette har gitt meg mer energi og styrke og mot til å ta vanskelige avgjørelser. Nære har blitt alvorlige syke og mamma og pappa døde med kort mellomrom.... livet blir annerledes og jeg har tenkt mye over mine grunnleggende verdier. Jeg begynner å finne meg selv, å det gjør meg glad. 

Mer energi gjør meg så glad, det er virkelig en stor forskjell på gang. Mine 3 døtre er store forbilder for meg, de er sterke, reflekterte og har stor omsorg for andre. Å det gjør meg så stolt. Jeg ser også verdien i min mammas væremåte ved sin tålmodighet, og hvor mye styrke det faktisk ligger i å "veie sine kamper". Akkurat nå for tiden hadde jeg trengt en mammaklem og trøst, da er det godt å gå til mammas grav og ta en "prat".  

Inspirasjonen er tilbake og jeg bobler litt av gode ideer og tanker.

Jeg planlegger en liten reise, helt i eget selskap, det var helt utenkelig for en tid tilbake. Jeg kan være alene, men er absolutt ikke ensom!

Jeg håper du har det fint, det har ihvertfall jeg, oppi berg- og dalbanen min!


Sommer altså....

kan den vare til januar.... Du, den Osloturen min. Den ble så bra... Sånn gikk det... Alle gikk av bussen på Tollbukaia. Jeg "he...