onsdag 1. november 2017

Black table!


Et stuebord trenger ikke å være stort.
Jeg liker det lite og nett.
Det er såvidt vi har plass til noen få glass og en godtebolle, hahaha!

Dette kjøpte jeg på bruktmarked ferdig malt sort, for kun kr. 200,-






Fullt opp!

tirsdag 10. oktober 2017

Barcelona!

Alle trenger en liten pause fra hverdagen.
Jeg anbefaler deg en tur til Barcelona.
Det er en kort flytur, 3,5 timer.
Storbyen har ALT du kan tenke deg.
At byen har en kjempestrand er bonus. Vannet her øverst i Middelhavet er varmt og godt.

Med enormt mye kultur å besøke, anbefaler jeg deg å kjøpe 2 dagers billett til turistbussen. Den har 3 "soner", rød, blå og grønn, de sonene dekker hele Barcelona.
Her hopper du av og på som du vil selv.
Det er guidet på norsk i øretelefoner hele veien.


For å føle bylivet på kroppen må man selvfølgelig gå langs Barcelonas trange sjarmerende gater, med yrende bar og restaurant liv.

Jeg for min del elsker små lokale tapasbarer.
Reisefølget mitt satte mest pris på restauranter som tilbydde buffè.



Barcelona har overnattingstilbud i alle prisklasser. 
Vi bodde på et enkelt hotell, med enkel frokost.
Luksusen på vårt hotell var takterassen, med svømmebasseng og bar som serverte deilige drinker og enkle retter.





Vi hadde et fantastisk fint vær og veldig god temperatur, anbefaler Barcelona i oktober måned!




Vi hadde 4 netter på vår miniferie, med så enormt mye å se og besøke i Barcelona, så må man reise tilbake.
Det skal jeg <3 



tirsdag 5. september 2017

Prioriteringer..

2017 har virkelig vært et år med megaforandring for meg – hvis jeg kan tillate meg å si det, uten å høres for dramatisk ut. 
Jeg går regelmessig til psykolog, det har jeg gjort i mange mange år..  Det er så godt og befriende å kunne sitte å si ALT du har på hjertet, uten å være redd for at det skal "komme ut". Her lufter jeg ut all frustrasjon, gørr og guffe. Men aller mest helt dagligdagse trivielle små og store gleder og bekymringer. For min del så har disse samtalene gått ut på å resonnere meg frem til svaret selv, jeg har fått noen plutselige a-ha opplevelser. "Hvorfor har jeg ikke sett/tenkt dette før...."
Ja, på min siste time snakket vi om nettopp dette – at jeg har gjennomgått og stadig gjennomgår en del justeringer, som har gitt noen ganske store endringer, for meg selv ihvertfall, i både mitt indre og ytre liv.
Det er nok ganske normalt at man har personlige "vekstperioder". Mer normalt er det nok når dette skjer når man går igjennom et samlivsbrudd med barn i bildet. Ennå mere normalt er det nok, når man er i midten av førtiårene. Min vekstperiode har virkelig hatt en kickstart, i 2017.
Jeg har "landet" i livet, med jobb, barn og helse. Jeg har funnet meg selv i alt dette. Eller funnet ut av, meg selv. Jeg er voksen nå, selv om fødselsdatoen i passet ikke helt passer med det hodet mitt føler...  Med visse ting, føler man seg nok aldri helt voksen, og det er helt greit...
Jeg startet denne bloggen for 6 år siden. Under en vanskelig tid med sykdom og død, jeg hadde et superbehov for å ha noe å "hvile" hodet i. Noe helt nytt og helt på lavterskelnivå med tankevirksomhet! Det er rart å se tilbake på hvordan ting som tidligere betydde all verden for meg, ikke lenger betyr det store. Som interiør, hus og hage. Hvor store begivenheter da, virker likegyldig nå. Og begivenheter som ikke synes så store, faktisk har gjort en kjempeforskjell. 

Det er så befriende når egoet sminkes litt vekk. Stille seg selv spørsmålet hvorfor eller hvordan man prioriterer egentid, sosial tid, matvaner, trening, tilbringer kvelder og helger. Det er så viktig for meg nå å se på prioriteringene mine kritisk, hva er motivasjon her, gå etter den i sømmene, dypt ned i magen.

Jeg ser nå viktigheten av å endre prioriteringene med tiden også, selvfølgelig kan jeg det! Det er superviktig mener jeg, for en god psykisk helse. En vitaminboost blir det, å riste litt i gamle prioriterte verdier. Noen ganger har vi tendens til å niholde fast i gamle prioriteringer. Mye lenger enn nødvendig. Det er så sunt å gi litt slipp på den identiteten og det ego man forbinder med prioriteten. Fuck perfekt!

Hahaha, mest sannsynlig gir dette innlegget overhodet ikke mening for andre enn meg selv. Men hvis det er en ting jeg kan si, så er det at ingen andre enn du selv bestemmer hva du skal synes er viktig! 

Det er fint å tenke over hvorfor vi prioriterer som vi gjør. Ta egoet litt til side, og ta flere avgjørelser med hjertet.
Dette har gjort en kjempeforskjell for meg. Det å  ha en generell glede ved livet, hverdagene og le masse og ta meg selv uhøytidelig, føles så godt inni meg. Frihet og ro!




Le masse i dag!










søndag 23. juli 2017

Sommer altså....

kan den vare til januar....

Du, den Osloturen min.
Den ble så bra...
Sånn gikk det...

Alle gikk av bussen på Tollbukaia. Jeg "henger meg på" 3 voksne damer. De går mot Oslo S og opp Karl Johan. Samme vei som meg. Sånn flaks agitt! Men, våre veier skilte plutselig lag. Det vrimlet av folk, jeg var alene, men samtidig ikke.

Hotellet mitt lå rett ved siden av slottet, det var strake veien ditt. Men! Jeg tok jo selvfølgelig en bitte liten omvei, ut på eventyr...

Det var flere utesteder på veien, med lange køer utenfor. Vulkan, Latino klubben, Kunstnernes hus...

Jeg kom frem, sliten "og lykkelig.

Sjekket inn, kjøpte meg en øl, fant rommet mitt, i 7`etasje, fikk igang musikk på tv`n, fant min favoritt, Weeknd "I feel it coming".

Lykke!










torsdag 6. juli 2017

Selvutvikling

Eventyr til Oslo med hotellovernatting!

Jeg sitter på dagens siste buss til Oslo, klokken er 23. Jeg har booket et hotellrom i sentrum.

Velkommen angst, her skal du motstand finne!
Kamplysten har tatt helt overhånd i kveld. Jeg skal faen meg kjøre angsten langt ned i grusen, er dritt lei av at den plager meg.
Selvutvikling kaller jeg det. Det har vært og er en helvetes heftig jobb.
Takk og lov går det riktig vei, sakte og sikkert.

Småting føles store, KJEMPESTORE! Jeg er KJEMPEREDD for ALT!

Hjernen kødder med meg. Fordi JEG har syket den ned, i altfor mange år, Hjernen tar imot all dritten, bearbeider den tilbake til meg, ja det stemmer det du sier... Hjernen min mobber meg tilbake, du er ikke smart, du er et dårlig menneske, du har dårlige holdninger, du har ikke vilje nok, du eier ikke selvdisiplin, du er svak...

Nå er jeg sterk, sterkere enn noen gang. Det er så deilig og befriende.

Noen pusteteknikker, selvmeditasjon og mindfullness hjelper meg masse.

Jeg er blitt flink på å eie øyeblikket her og nå. Er jeg på et sted som stresser meg, bruker jeg få minutter på å komme inn i selvmeditasjonen. Øvelse gjør mester, der har jeg OL-gull <3.

Tilbake til bussen. Jeg er halvveis.

Angsten kommer som et plutselig utløst snøras, over meg.
Herregud, Jesus og alle høye makter, hva er det jeg driver med....?
HJELP! MAMMA! JEG VIL HJEM, HVOR DUM GÅR DET ANN Å VÆRE, JEG ER IKKE KLAR. JEG ANGRER....

Tårene presser på, angstanfallet er sekunder unna, jeg får ikke puste...

Puster, selvmediterer. Skjuler og gjemmer følelsene som stormer innvendig. Jeg sitter selvfølgelig rett bak busssjåføren, der er det tryggest. Men nå er jeg redd han ser meg i speilet. Jeg er råflink til å skjule kaoset innvendig, jeg har OL-gull i det også. Busssjåføren er opptatt av trafikkbildet, selvfølgelig!

Jeg får ned anfallet. Jeg kan jo bare ta siste buss tilbake hjem igjen! Takk og lov!

Fy faen å sterk jeg er, for hver angstkule jeg overvinner, blir jeg sterkere, sterk som faen.

Jeg tok ikke siste buss tilbake...


Ei øyeblikket ditt!





søndag 21. mai 2017

Det er helt ok at din mentale helse ikke er lik alle andre sin.

Hvis du strir med din mentale helse eller kjenner noen som gjør det, så har du sikkert måtte håndtere utsagn som "du må gjøre det ene eller det andre", men så lett er det ikke.

  • Depresjonen blir ikke borte bare en går ut av huset.
  • Panikkanfall involverer ikke alltid hyperventilering.
  • Angstanfall får en ikke alltid til å føle panikk.
  • TICs syndromsymptomer er ikke alltid vokale.
  • Tvangstanker, handler ikke bare om å konstant vaske seg hele tiden.
Dette er bare et bittelite eksempel selvfølgelig, det er så mange mentale lidelser. Vi lever i en verden med stereotyper, og det er lett å forstå hvorfor andre putter oss inn i en liten boks. Vi alle kommer i forskjellige former og størrelser, også den mentale helsen.
Jeg tror det er viktig å snakke om den mentale helsen, at vi er forskjellige og at det er ok. Når folk snakker ned om det som er "utenfor boksen", blir det problematisk. Fordi det får disse menneskene med psykiske lidelser til å føle seg dårligere og mindre verdt enn andre. Som selvfølgelig ikke stemmer.


Dette kan hjelpe:

  • Trening og turer ut.
  • Være åpen og ærlig mot de rette personene og ikke skjul hvordan du egentlig føler deg.
  • Gi aksept for dette i livet ditt, uten å la det "ta over".
  • Ta timeout når det virkelig er nødvendig, det trenger ikke å vare i dager. Bare noen få timer kan fungere bra.
  • Les deg opp på temaet om din lidelse.
  • Ikke jobb til du er utbrent.
  • Samtaleterapi
  • Medisin

De forskjellige psykiske lidelsene har visse like mønstre, men vi håndterer mekanismene individuelt. Hvilken mekanisme som utløses er den hardeste delen av å ha en psykisk lidelse, det er en tung jobb å forvalte det som skjer inni hodet og kroppen. Det er også en komplisert rehabilitering, fordi personer reagerer så forskjellig på behandlinger.

Det hjelper å tenke på at andre også har samme lidelse, du er ikke alene om å være i det store sorte hullet. Mange før deg har lidd av det samme, kommet igjennom det, og det har føltes mindre fremmed og isolerende. Hjelpen kan være å komme i kontakt med andre som har samme symptomer og snakke med disse som lider på samme måte. Man føler seg mindre isolert og man er absolutt ikke alene om å ha det på den måten

Bevisstheten rundt mental helse har bedret seg mye det siste tiåret, og det vil bare bli bedre.








søndag 14. mai 2017

Min stil


Jeg har aldri vist frem klær her på bloggen, eller jo... bunaden min. Mest fordi det er ingenting å vise, jeg har helt "vanlige" klær.  
Nå gjelder det å finne frem motet til å vise min stil. Jeg er langtifra noen trendsetter, det trygge og klassiske gjelder. Men dette er min stil. Dette er virkelig året for annerledeshet, jeg skal ut av komfortsonen, ved å vise litt her inne.
Jeg har alltid endt på sort i klesstilen. Så kjedelig, men samtidig så sikkert og trygt, og man sklir inn i mengden, jeg gjemmer meg.
Det startet med marineblått, ja klassisk og sikkert det og, men det er iallefall ikke sort.
Så etterhvert har jeg introdusert lysebeige klær, lyseblått og dus rosa. Jeg har en lys mønstret regnejakke, den er jeg blitt veldig glad i.
Lyse skjorter og bluser har også funnet veien inn i skapet mitt. 
Bare ben, i skjørt er også fint. Flere skjørt er kjøpt det siste året og jeg trives i de. Farger, ja sort... det er tryggest, i skjørt, da blir det overdelen som tar oppmerksomheten også.
Tiltross for bleke legger, trosser jeg frykten og kommer i skjørtet. De blir iallefall ikke brunere ved å gjemmes vekk vel? Så får jeg håpe ingen blir blendet av mine bleke legger, haha!




Black table! Et stuebord trenger ikke å være stort. Jeg liker det lite og nett. Det er såvidt vi har plass til noen få glass og en...